Rich Bill, et forbilde!

Jeg har som mange andre tenkt tanken om at å vokse opp i en familie som er søkkrike, ville vært flott. En familie hvor penger florerer som toalettpapir og ingenting ville vært for dyrt til å bli kjøpt.

Mange mener at disse rike menneskene er gjerrige og liker å holde pengene for seg selv. I mange tilfeller tror jeg nok at det kan være sant. Men er det slik at rikom gjør oss lykkelige? Norge er mest sannsynligvis verdens beste land å bo i, ettersom Island traff finanskrisen. Likevel er vi ikke de lykkeligste. Ifølge World Values Survey havner vi på 9. plass i lykke.

Norge er et rikt land, med mange goder. Vi er det landet som ifølge FN gir mest i bistand ut ifra vår BNI. 1% gir vi. Selv om vi har alt vi kan drømme og ønske oss, gir vi bare 1% av våre inntekter. (det kan jo diskuteres om integrering i Norge og redding av regnskog burde gått under bistandsbudsjettet slik dagens regjering har gjort det).

Noen som derimot virkelig har forstått det er Bill Gates og kona. De besøkte Norge i dag for å diskutere fattigdomsproblematikk og vaksiner. De er fremdeles rangert som verdens rikeste personer. Allikevel ønsker de å gi alle pengene sine til veldedighet. Gates håper at barna forstår deres valg om å gi bort alt. Hvis jeg hadde vært sønnen til Bill ville jeg nok først vært ganske irritert over å ikke få noe særlig av den saftige formuen, men enormt stolt over en ganske så rik far som tørr å tenke på andre enn seg selv.

Stem KrF for en mer offansiv bistand politikk!